What do you do if you are taken out on strike?

Det er NITO, eventuelt i samråd med hovedsammenslutning*, og lokale tillitsvalgte som bestemmer hvilke grupper som skal omfattes av en streik.

Etter dette vil de lokale streikekomiteene vurdere hvilke grupper/personer som skal tas ut hvis det blir konflikt. Det er viktig å i størst mulig grad å skjerme tredjeperson. Målet er å ramme arbeidsgiver hardest mulig økonomisk – ikke kundene/pasientene.

Medlemmer som er i ferie, permisjon eller tilsvarende når en streik starter, tas ikke ut i første omgang. Personer som har søkt om/skal gå av med AFP skal holdes utenfor konflikten.

*Akademikerne i stat og kommune og SAN i Spekter. I privat sektor avgjøres dette av det sentrale tariffutvalget NITO Privat.

De som eventuelt skal tas ut i en streik vil få varsel fire dager før meklingsfristen (eller opptrapping) om dette. Har du fått varsel om at du eventuelt skal streike, vil du få en SMS ved meklingsfrist om det blir streik eller ikke.

Du skal ikke streike før du har fått beskjed om det. Meklingen kan gå på overtid. Da må du møte på jobb den dagen til du får beskjed om noe annet.

Har du ikke fått et slikt varsel, skal du gå på jobb inntil du hører noe annet. En streik kan trappes opp, men alltid med fire dagers varsel.

En streik kan trappes opp med fire dagers varsel. Så selv om du ikke er tatt ut i streikens første fase, kan du tas ut ved opptrapping. Da vil du få varsel om dette.

Blir det streik, og du ikke har fått varsel, er det likevel ting du skal passe på – men dette vil vi gi mer informasjon om dersom det blir streik.

• Når du er tatt ut i streik står du til disposisjon for NITO så lenge streiken varer.
• Så lenge streiken varer kan du ikke selv å velge å gå tilbake på jobb.
• Så lenge streiken varer kan du ikke si opp din stilling.
• Du blir ikke fritatt fra streiken selv om du sier opp ditt medlemskap i NITO. En utmelding mottatt etter at streiken er varslet, effektueres første etter at streiken er avsluttet.

• Se til at medlemmer som er tatt ut i streik ikke utfører arbeid for arbeidsgiver.
• Sørge for at medlemmer som ikke er i streik, får adgang til arbeidsstedet.
• Forhindre at arbeidsgiver utvider bemanningen på de enkelte streikesteder eller foretar en utvidelse av arbeidsoppgavene til de som ikke streiker.
• Forhindre streikebryteri, altså sørge for at de som ikke er i streik ikke overtar de streikendes arbeidsoppgaver.

Arbeidsgiver har anledning til å nekte streikevakter adgang til arbeidsplassen. Dette er imidlertid ikke så vanlig. 

Hvis streikevaktene ser at noen andre gjør jobben en som er i streik skulle ha gjort, skal de ikke gripe inn selv, men kontakte streikekomitéen. Streikekomiteen tar saken videre med med representanter fra arbeidsgiver.

Streikevaktene må til enhver tid holde nær kontakt med den lokale streikekomitéen.

Antall streikevakter vurderes lokalt ut fra forventet omfang av streiken.

Du som ikke står på listen over de som er tatt ut i streik har rett og plikt til å fortsette ditt vanlige arbeid. Hovedregelen er at streiken verken innskrenker eller utvider arbeidsplikten til arbeidstakere som ikke omfattes av streiken. Altså skal du gjøre jobben din som vanlig, verken mer eller mindre.

Du som ikke streiker kan ikke pålegges å utføre arbeidet til de som er i streik. Dersom dette skjer, vil det bli oppfattet som streikebryteri.

Omplassering av arbeidstakere som ikke er i streik for å fylle plassen til den som er i streik, må oppfattes som streikebryteri og kan ikke aksepteres. Det gjelder også omlegging i turnus eller arbeidsplaner og bruk av forskjøvet arbeidstid. I slike tilfeller må arbeidsgiver i stedet søke om dispensasjon fra streiken for enkeltpersoner.

Formelt sett blir arbeidsforholdet ditt midlertidig suspendert når du er i streik. Dette innebærer at alle forpliktelser arbeidsgiveren din har overfor deg opphører i den perioden streiken pågår, for eksempel stopper utbetaling av lønn og ferie innvilges ikke.

Under streiken opphører all normal kontakt med arbeidsgiver, unntatt det som omfatter dispensasjonssøknader.

All kommunikasjon mellom de streikende og arbeidsgiver skal under streiken skje gjennom streikekomitéen. Det kan være hensiktsmessig med daglige møter med administrasjonen ved den streikerammede virksomhet/arbeidssted.

Dersom det dukker opp spørsmål om dispensasjoner, omlegging av arbeidstid etc. fra andre enn virksomhetens toppledelse (utpekt arbeidsgiverrepresentant), må disse henvises til virksomhetens ledelse.

Det er den lokale streikekomitéen som er ansvarlig for å informere de som er i streik. Informasjon bør helst gis på daglige streikemøter og ved at streikekomitéen er jevnlig ute blant streikevaktene.

Ja, arbeidsgiver kan permittere arbeidstakere som på grunn av streiken ikke kan sysselsettes på en rasjonell måte. I slike tilfeller gjelder spesielle varslingsregler. Vilkårene for permittering må allikevel vurderes i forhold til hovedavtalen.

Les mer om betinget permitteringsvarsel ved streik (lenke kommer)

Les også på nav.no: Permittering ved streik

En streik avsluttes på en av følgende måter:

• Arbeidsgiver kommer de ansattes krav i møte.
• NITO* velger å avslutte streiken.
• Partene møtes til forhandlingsbordet igjen og blir enige.
• Dersom det er fare for liv og helse kan det blir såkalt tvungen lønnsnemd. Da griper Stortinget inn og krever streiken avsluttet.
• Partene kan også bli enige om frivillig lønnsnemnd. Dette skjer typisk hvis partene ser at de ikke klarer å komme fram til noen løsning selv. Da er det Rikslønnsnemnda som finner en løsning på konflikten.

Du får melding om at streiken er avsluttet via e-post og sms.

De streikende må være forberedt på å gå raskt tilbake til jobb ved avslutning av en streik, normalt neste morgen. 

*eventuelt Akademikerne i stat og kommune eller SAN i Spekter

• Lønn til de som streiker stoppes under streik.
• Lønn du har tjent opp fram til streiken starter skal utbetales.
• Det skal i prinsippet ikke gis forskudd på lønn.

Medlemmer som er i streik får streikebidrag fra NITO. Det samme gjelder ved lockout. Det er nettolønn som utbetales. Du betaler ikke skatt av streikebidrag.et.

Medlemmer i streik får stopp i utbetaling av lønn så lenge streiken varer. Trekk i lønn i forbindelse med streik skjer etterskuddsvis.

Streikebidrag er ment å være et økonomisk tilskudd til medlemmer som er tatt ut i streik. Det samme gjelder ved lockout. Det er NITOs hovedstyre som vedtar streikestøtten. Denne støtten skal sørge for at medlemmer ikke taper økonomisk på å bli tatt ut i streik, men den vil ikke nødvendigvis dekke fullt tap av arbeidsinntekt.

• Tillegg som følger av oppsatt vakt-/tjenesteplan utbetales.
• Streikebidrag betales ikke for streikedager som etter arbeidsplanen er fridager.
• Rutiner for utbetaling av streikebidraget vil normalt bli klargjort i god tid før streik iverksettes.

De som har jobbet under streiken på grunnlag av dispensasjoner, skal ikke trekkes i lønn for disse dagene. Streikebidrag skal derfor ikke utbetales for slike dager.

Rettigheter etter arbeidsgivers kollektive forsikringsordninger kan påvirkes av streiken. NITO tegner derfor forsikring som dekker yrkesskade, gruppeliv og ulykkesforsikring i fritid for medlemmer i streik. 

Streik kan få konsekvenser for opptjening av pensjon og uttak av AFP. Her vil imidlertid reglene være forskjellige ut fra hvor du jobber.

Unntak fra streiken for enkelte personer av særlige grunner, særlig ved fare for liv og helse.

Plassfratredelse er en navneliste over hvem som vil bli tatt ut i streik. Denne skal leveres minst fire dager før en streik kan starte.  

Plassoppsigelse betyr at det sendes en melding til arbeidsgivermotparten og Riksmekler om at det nå er en tvist.

Den inneholder en liste over hvilke virksomheter og hvor mange medlemmer en mulig streik kan omfatte.

Økonomisk støtte som NITO utbetaler til streikende medlemmer som kompensasjon for lønn.

Når noen utfører arbeid som normalt gjøres av streikende, eller når ikke-streikende pålegges å overta streikendes arbeidsoppgaver

Når Stortinget griper inn og krever streiken avsluttet, typisk ved fare for liv og helse