I en tid der kunstig intelligens og skjermer former tankene våre, tar forfatter Hilde Nagell leseren – og publikum – tilbake til internettets barndom. Da drømte forskere, forfattere og gründere om hva den nye datateknologien kunne bli, og la grunnlaget for den digitale hverdagen vi har i dag.
Datahistorie er et gjennomgangstema i Norsk Teknisk Museums foredragsrekke, og høstsemesteret åpner med noen av de viktigste milepælene i norsk datahistorie. Nagell forteller om hvordan forskningsmiljøet på Kjeller ble en sentral del av det internasjonale samarbeidet som utviklet det som senere ble Internett. Hun tar også for seg oppstarten av Norsk Data, som sprang ut av det samme miljøet, og det banebrytende programmeringsspråket Simula, utviklet i tett samspill med Universitetet i Oslo.
Da Internett ble åpnet for allmennheten og tilgjengelig gjennom World Wide Web på 1990-tallet, var Norge også med i fronten. Hvordan opplevdes denne overgangen, og hvilke idealer – og konflikter – preget den tidlige digitale offentligheten? Alt dette er temaer i Hilde Nagells nye bok, og i dette foredraget.
Hilde Nagell (f. 1970) er rådgiver i Tankesmien Agenda og jobber for tiden i miljøstiftelsen Zero. Hun har doktorgrad i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo og har arbeidet mye med politisk filosofi. Nagell har tidligere utgitt boken Digital revolusjon (Res Publica, 2020).
Enkel servering i museets kafé fra kl. 16.00 for de som har forhåndspåmeldt seg.